Mina Kiserud ER HNH. Hun har vært spansklærer på HNH siden skolen ble åpnet i 2014, og har underveis også tatt ansvar for Religion og Etikk. Hun har vært med på å forme skolen fra en liten spirrevipp til en etablert byskole med plass til 270 elever.
Hvorfor begynte du å jobbe på HNH?
– Da jeg var student i Oslo, var jeg ringevikar på en skole der, og fant ut at jeg trivdes egentlig ganske godt som lærer. Sommeren 2014 fikk jeg vite via pappaen min at de trengte spansklærer i en 40 prosent stilling på en ny skole som skulle åpne i Fredrikstad. Jeg møtte rektor Hanne Tulluan på Egon i Oslo til et jobbintervju, og begynte å jobbe ved siden av studiene i PPU.
Hvordan var det å jobbe på skolen de første årene?
– Jeg ble veldig godt kjent med elevene, spesielt de 6 (!) elevene jeg hadde i starten. Det var veldig gøy. Å gå fra å ha etter hvert 9 elever fordelt på spansk nivå 1 og 2 i første kull, til å få to klasser på over 20 stk i hver, neste høst, var en skikkelig stor overgang. Det ble en liten realitetssjekk i 2015 på hvordan lærerlivet egentlig er, etter en så myk start. Men jeg likte også det veldig godt!
Jeg følte også virkelig at jeg med en gang var en del av lærergjengen. Vi var jo så få, at første året rullerte vi på å lage mat til lærermøtet på torsdager. Jeg husker spesielt Magnus sin gode pastasalat og Linn som en gang kom med «enkel suppe og hjemmelaget focaccia som jeg bare slang sammen hjemme i lunsjen».
Å stadig vekk utvide og få flere både elever og kollegaer har vært så fint. Spesielt å få nye kollegaer som har andre perspektiver på ting, og erfaringer fra andre arbeidsplasser, det har hatt mye å si for at det er så bra som det er nå. Skolen utvikler seg hele tiden!
Og så husker jeg at vi var veldig glade når vi utvida lærerstaben og det kom noen ordentlige kaffedrikkere inn.
Hva husker du best fra de første årene?
– Turen til Barcelona med det første kullet er et veldig godt minne. Det ble annerledes, siden vi bare var da vi bare var 10 elever, Leif og meg som bodde i en fresh leilighet i Barcelona sentrum.
Vi spiste på en nydelig tapasrestaurant og var på autentisk flamencoshow. Alle språkturene har vært fine på hver sine måte og også ulike på grunn av elevene. Men denne turen har jeg mange gode minner fra!
Bilde av Mina som har fått bursdagsballong av spanskelevene sine i 2015.
Hva er den største endringen du føler du har vært igjennom skolemessig i løpet av disse årene?
– Kanskje det å gå fra å være en liten skole, hvor vi prøvde oss litt ut i starten, fant vår vei – og til å nå være en godt etablert og god skole, med dyktige lærere og ansatte som ønsker å ha en høy standard på undervisningen. Og som ikke minst ønsker å se og utvikle alle elevene.
Ikke at vi ikke hadde dette fokuset i starten, men da handlet det om i mye større grad å komme seg på beina og få en skole til å gå rundt. Men jeg synes jo ikke det tok mange år før vi var oppe og nikka! Det er takket være dyktig ledelse, profesjonelle ansatte og flotte elever.
Jeg blir så stolt når jeg tenker på alle de elevene som har gått hos oss og som nå er ute i verden og gjør en forskjell på hver sin måte.
Beste minne fra årene på HNH?
– Åh! Jeg merker fort at det blir et eller annet som involverer Leif! F.eks. da han siste dag før jul i 2015 eller 2016 hadde fått oss til å synge «O jul med din glede», slik den opprinnelig ble skrevet. Og at han til slutt dro i gang juletregang hvor vi måtte synge denne sangen. Det var kun jentene som skulle neie og guttene skulle bukke. Det var en opplevelse!
Noen tanker for veien videre?
– Jeg er spent på neste høst, hvor vi blir 270 elever! Men etter noen år med øking blir det stas å endelig ha det antallet elever vi har plass til, det blir bra. Også gleder jeg meg skikkelig til 10-års markering for tidligere elever og ansatte 3. januar 2025. Det er alltid stas å treffe gamle elever. Ellers gleder jeg meg til å fortsette å være ansatt på verdens beste skole og til å fortsette å være med på å utdanne ungdommer til å bli gode medborgere!
