Undersøkelser viser at ungdommer leser stadig færre bøker. Dette er en utfordring norsklærerne Per Kristian og Maria Celine tar på alvor. Onsdag morgen arrangerte de litterær kafé for vg1-elevene.
Novembernatta har trukket seg tilbake, men morgenlyset som siger gjennom vinduene er grått og kraftløst. I klasserom 1 og 2 er det imidlertid lunt og varmt. Tavla er blitt en peis som sender knitrende godlyder og gyldent skinn ut over elevene. Pultrekkene er blitt til seksmannsbord, lysstoffrørene i taket er erstattet med telys og små bordlamper. På et serveringsbord står kjeks, frukt og varm kakao. Helga Flatland-romanen Bli hvis du kan, reis hvis du må ligger foran elevene, klare til å leses i.
Lite lesing
“Hvorfor skal vi altså læse?” spurte den danske litteraturforskeren Georg Brandes seg en gang tidlig på 1900-tallet. Svaret hans var “For at forøge vor indsigt, aflægge vore fordomme og blive i stedse højere grad personligheder.” Her er han i selskap med blant annet den amerikanske filosofen Martha Nussbaum som hevder at litteraturlesing bidrar til at vi utvikler medlidenhet for andre, fordi litteraturen ber oss møte “og for en stakket stund være… mennesker vi stort sett helst vil unngå å treffe.” Vi vet også at lesing gir bedre ordforråd, språk, kunnskap og ikke minst mulighet for en liten virkelighetsflukt. Men alle fordeler til tross; utviklingen i norske ungdommers lesevaner er negativ. Den internasjonale PISA-undersøkelsen (Programme for International Student Assessment) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen fra 2018 viser, ifølge udir.no “en tydelig tilbakegang i norske elevers prestasjoner i lesing fra 2015, tilbake til nivået fra tidligere PISA-undersøkelser.” Udir skriver videre at “Flere elever enn før forteller at de ikke bruker tid på å lese i fritiden. […] Det er en større andel enn i 2009 som rapporterer at de ikke leser i det hele tatt, eller at de bare leser hvis de må.” Og det er nettopp dette norsklærerne Per Kristian og Maria Celine ønsker å gjøre noe med:
Komme elevene i møte
– Utviklingen går desverre i den retningen, dermed er det nok viktig at vi møter elevene på halvveien. I et samfunn der mye foregår på skjerm og alt skjer så fort, blir det kanskje for enkelt å si at elevene skal legge bort mobilene og sette seg å lese. Vi må nok komme dem litt i møte, sier Per Kristian. Han håper at den litterære kafeen kan være et ledd i arbeidet med å trigge lesegleden:
-Tanken er at elevene skal forbinde lesing med noe hyggelig. For enkelte er dette kanskje første gangen de faktisk leser en hel roman, og da er det viktig at de får en god opplevelse knyttet til det, sier han.
– Romanen vi har valgt, Bli hvis du kan, reis hvis du må, er forholdsvis kort og sånn sett håndterbar for de fleste. Forhåpentligvis blir dette noe positivt de kan ta med seg videre, føyer han til.
Og etter tilbakemeldingene å dømme, falt den litterære kafeen i smak blant vg1-elevene.
Hektisk hverdag
– Det var veldig koselig, konstaterer Helene og Emma Emilie i 1B smilende.
-Dette gjorde det mer gøy å lese. Og det ble ikke stille, klein lesing, men på en måte sosialt selv om vi var stille, legger Emma Emilie til.
Begge jentene forteller at de i utgangspunktet liker å sette seg ned med en god bok, men at det ofte føles som at de ikke har tid til det.
-Det er godt å sitte som vi gjorde i dag, få ned pulsen og bare lese, i alle fall på skolen. Hverdagen er ofte ganske hektisk, så det var veldig å få denne pausen, slår jentene fast.
-Vi skal prøve å gjøre det oftere, legger de smilende til.
