Overraskende resultat på skolevalget

Mens det ble en kraftig økning for Ap og MdG i årets skolevalg ved HNH, går Høyre markant tilbake fra 2017. Se det oppsiktsvekkende resultatet, samt Politikk-elev Sebastians analyse av hva som kan forklare de overraskende tallene.


Sammeligner man resultatene med skolevalget i 2017, kan endringene ikke sies å være annet enn oppsiktsvekkende! Ved forrige skolevalg på HNH gjorde Høyre (42,7 %) og KrF (28 %) nærmest rent bord. Ved årets valg ble resultatet et helt annet. KrF er om lag nullet ut, og havnet på 1,8 % ved årets skolevalg. Høyre fikk en oppslutning på 26 % - en markant nedgang. MdG, derimot, går fra 0 % ved forrige valg til hele 26 %. Det må sies å blåse en grønn vind over HNH for tiden, selv om dette ikke er unikt for HNH som sådan.

Resultatet fra de tre siste skolevalgene ved HNH. Kilde:  Norsk senter for forskningsdata.

Resultatet fra de tre siste skolevalgene ved HNH. Kilde: Norsk senter for forskningsdata.


overrasket over valget

Sebastian Helgesen, 3A

Sebastian Helgesen, 3A

Politikk-elev Sebastian Helgesen (3A) var med på å administrere både skoledebatten og skolevalget. Han er også overrasket over resultatet ved valget.

- Hvordan gikk gjennomføringen av skolevalget?

- Min oppgave under skolevalget var å gjøre valglokalet klart for skolevalg, samt være valgfunksjonær. Jeg var med på gjennomføringen av den første halvdelen, og vil si at den gikk ganske bra. Skolevalg er jo mange av elevene sitt første møte med demokrati i praksis, og jeg tror mange av VG1-elevene var litt usikre på hvordan valget foregikk. Jeg hørte enkelte som ble litt overrasket over at man egentlig kan stemme på mange flere partier enn de ni stortingspartiene.

- Hva tenker du om valgresultatet? Ble du overrasket?

- Valgresultatene er noe annerledes enn fra skolevalget vi hadde i 2017, hvor KRF og Høyre dominerte over de andre partiene. Man kan se tendenser i resultatene som vi hadde i vårt skolevalg i de nasjonale målingene. Klimakrisa er noe som mange unge er bekymret for, og mange unge ser til MdG for radikale løsninger på klima. Det var også enkelte på skolen som deltok på klimastreiken i Fredrikstad i vår. Dermed er jeg ikke overrasket over MdG sitt brakvalg i år sammenlignet med deres resultat i fjor. Den største overraskelsen må være at Arbeiderpartiet fikk størst oppslutning på skolen sammenliknet med forrige skolevalg hvor Høyre var desidert størst.  

- Hvilke temaer i skoledebatten forrige uke tror du hadde innvirkning på valgresultatet?

- Temaene ved skoledebatten var satt til å være klima, samferdsel og skolepolitikk. Selv vil jeg si at det var en debatt der ikke så veldig mye av partipolitikken kom helt frem, men det ble mer at partiene snakket negativt om andre partiers politikk i stedet for å fremme sin egen. Men for å svare på spørsmålet, vil jeg si at temaet om klima fikk en betydning på resultatet. Personlig hadde ikke denne debatten noe innvirkning på hva jeg skulle komme til å stemme ved valget og skolevalget, men det var enkelte som sa i etterkant av debatten at den var med på å påvirke hva de skulle stemme.

- Hva slags effekt tror du det har på oppslutningen til Arbeiderpartiet ved skolevalget at deres debattant ved skoledebatten selv er elev ved HNH?

Ordfører i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård (Ap) var innom valgtorget på HNH.

Ordfører i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård (Ap) var innom valgtorget på HNH.

- Når det kommer til Arbeiderpartiets debattant Simon Laabak, så skal man ikke legge skjul på at det virket som om han hadde en stor tilhengerskare i salen og at dette kunne virke taktisk bra for Arbeiderpartiet. I tillegg hadde også Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) med seg ordfører Jon-Ivar Nygård på valgtorget, noe som gjør det lettere for elevene å komme i kontakt med dem som styrer i kommunen hvis de har spørsmål. Hvis vi spoler tilbake til skoledebatten i 2017, så var også Høyres debattant Aleksander Abelsen elev ved HNH, og man kan se litt av de samme tendensene der.

Håvard Maurstad Lærer i Politikk og menneskerettigheter

Håvard Maurstad
Lærer i Politikk og menneskerettigheter

Håvard Maurstad, lærer i Politikk og menneskerettigheter, er enig med mye av det Sebastian sier, og mener skoledebatten kunne ha vært mer saklig.

- I en ungdomsdebatt er underholdningsverdien vanligvis høy. Likevel kunne jeg gjerne ønsket at debattantene holdt seg mer til argumenter om politiske saker i stedet for å score billige poeng på å snakke om de andre politikerne, sier Håvard.

Totalt sett har skoledebatten og det etterfølgende valget vært viktig for å fremme elevenes interesse for demokratiet og viktigheten av å delta i valg. For Politikk-elevene har det også vært lærerikt å bidra med å planlegge og administrere både debatt og valg, understreker Håvard.