Nytt skoleår betyr mange nye fjes, også blant lærerne. Her er de nyeste tilskuddene i HNHs lærerstab.
Marie Hillesund: – Elsker å være ute!
Sønnavinden stuper under Kråkerøybrua, følger elveleiet ned til Dampskipsbrygga før den feier over nylagt brostein og rufser til håret til Marie, HNHs nyeste tilskudd på psykologilærerfronten. Hun trekker glidelåsen på Bergans-jakka høyere opp, men lar seg likevel ikke affisere av litt luftig septembervær. Tvert imot. Marie søker seg ut i friluft så fort sjansen byr seg, noe som også kommer psykologielevene hennes til gode.
– Jeg elsker å være ute, smiler Marie.
– Derfor er jeg også ute med elevene mine hver tirsdag, og det kommer vi til å fortsette med utover høsten og vinteren. Det er mye forskning som viser at det å være ute og bevege seg gir bedre vilkår for læring og psyke, og det er gøy at elevene kan gjøre noe de lærer, konstaterer hun.
Og fordelene ved å ha undervisningen utendørs stopper ikke der, skal vi tro Marie:
– Det gjør det lettere for meg å følge opp gruppene, dessuten blir de ikke forstyrret av hverandre slik de har lettere for å gjøre inne i et klasserom. Og ikke minst gjør det noe med humøret å komme seg litt ut, man blir litt lettere i hodet av det, sier hun.
Tobarnsmoren fra Kråkerøy, som er halvveis ut i PPU-studiet og i tillegg tar fag i psykologi, har både friluftsliv og teologi med seg i bagasjen. Nå gleder hun seg over lærerjobben på HNH.
– Jeg liker godt å arbeide med ungdom, og jeg er veldig glad for at anledningen bød seg for en jobb her. Skolen er akkurat passe liten og legger slik til rette for at man blir godt kjent både med elever og kolleger, sier hun.
Slik er jeg som lærer:
- Jeg vil elevene vel. Det er viktig å få med seg alle.
- Jeg prøver å få litt nye ting ut av den vanlige undervisningssituasjonen, blant annet ved å være utendørs.
- Jeg er opptatt av dialog i læring.
- Engasjert og ivrig.
Ingrid Tangvik: Flaggermusentusiasten
Biologilærer Ingrid liker ikke flaggermus. Hun simpelthen elsker dem! Der andre grøsser over disse flygende pattedyrene og mest av alt forbinder dem med halloween, Dracula og korona, får flaggermus Ingrids øyne til å skinne og engasjementet til å boble.
– Stakkar, de har så dårlig rykte, men de er jo fantastiske skapninger! Fruktflaggermusene i Afrika og Asia, for eksempel, er veldig pene og skiller seg betydelig fra de insekstspisende flaggermusene vi har her. De største har et vingespenn på halvannen meter, så det er svære dyr. En del av disse blir aktivt jaget på og brukt som bushmeat, forteller hun.
Det neste året skal Ingrid, i forbindelse med studiet «Tropisk økologi», skrive masteroppgave om nettopp flaggermus. Og selv om pandemien stakk kjepper i hjulene for det planlagte feltarbeidet i Amazonas, legger det på ingen måte noen demper på gleden over å fordype seg i dette dyrets døgnrytme, hvor de oppholder seg og hva de bruker tiden sin på.
– Det er lite forskning på flaggermus tatt i betraktning av nesten én tredjedel av alle pattedyr er flaggermus. Tenk på det! Folk vet ikke hvor utbredte og avanserte de er. De er superviktige for økosystemet, enkelte steder sparer de bøndene for millioner av dollar ved at de spiser innsekter som truer avlinger, fortsetter hun ivrig.
Ved siden av studiene ved Ås skal Ingrid dette året også vikariere for Elise i biologi 1 og 2. Hun er godt i gang med undervisningen og gleder seg til fortsettelsen.
– Klassene er fantastiske, med engasjerte og oppmerksomme elever. De er flinke til å arbeide på egen hånd og tar initiativ. Det har blitt et veldig hyggelig møte med læreryrket, sier Ingrid, som fra tidligere har erfaring med engelskundervisning for barn og unge under et fem uker langt opphold på Madagaskar, og arbeid med konfirmanter i kirken.
– Jeg synes dette med formidling er veldig gøy, forhåpentligvis smitter det over på elevene også. Så skal jeg nok få inn noe om flaggermus i undervisningen etterhvert, smiler hun.
Slik er jeg som lærer:
- Engasjert
- Ønsker å se hver enkelt
- Ønsker å bygge gode relasjoner til alle elevene
Vegard Samuelsen: – Gøy når elever opplever mestring
Vegard har mye energi, elsker sport og er idrettsmann på sin hals. Og det er nok også en fordel når man skal være kroppsøvingslærer for samtlige av skolens elever.
Riktignok er det bare for en periode at Vegard har alle seks klasser i gym; om kort tid tar han over Christopher Mentzonis oppgaver i administrasjonen. Ikke at han har noe imot å kle seg i gymklær på jobb hver eneste dag; bevares, Vegard har bestandig drevet med idrett, gikk toppidrettslinja på gymnaset og var tidlig klar på at det var kroppsøvingslærer han ville bli.
– Det er så kjekt, sier han på klingende Stavanger-dialekt.
-Dessuten er det så viktig for oss alle å være i aktivitet. Det er godt for både det psykiske og det fysiske. Det gir en bedre hverdag. I tillegg er alltid veldig gøy å se elever oppleve mestring, at de smiler og gleder seg over at de plutselig får til noe de ikke har greid tidligere, legger han til.
Og for Vegard, som aldri tidligere hadde satt sine ben i Fredrikstad, har møtet med både byen og elevene vært udelt positivt:
-Vi har ingen gymsal, men det er mange fine områder i og omkring sentrum. I tillegg er elevene veldig hyggelige og flinke. At HNH er en liten skole, gjør det lettere å bli kjent med både elever og kolleger, og det er fint. Her trives jeg veldig godt, sier han.
Slik er jeg som lærer:
- Aktiv
- Oppmuntrende
- Ønsker at elevene skal oppleve mestring utifra sitt nivå
- Ønsker å skape gode relasjoner til elevene mine
Lillian Bisgaard: Kart, kull og Kiel
-Lyder er utrolig gøy! Den nyansatte læreren i tysk, geografi og samfunnskunnskap ler litt av sine egne ord, som for å pynte litt på utsagnet. Sannheten er at Lillian er over snittet interessert i lydskrift, fonetikk (lydlære) og fonologi, altså hvordan lyder fungerer i et språk.
Det var etter et opphold i Kiel- der hun bodde i studentkollektiv og var “stum” i tre uker før hun våget å snakke høyt- at hun virkelig behersket det tyske språket. Hver lyd og hvert pust i uttalelsen av ord forsøkte hun å fange opp.
-Jeg er glad i språk generelt, og jeg liker å krype under huden på folket, kulturen, landet, språket. Når jeg lærer meg et språk er målet å snakke nærmest mulig som en innfødt- helt uten aksent, forteller Lillian, som også snakker fransk.
-Om vi hadde hatt flere språktimer, hadde mitt ønske vært å fylle dem med store mengder fonetikk. Mer lyd! sier hun leende.
Lillians interessefelt stopper imidlertid ikke ved språk og lyder. Foruten tidligere opphold i skoleverket, har hun arbeidet som oversetter og hun har studert vikingtidshistorie og arkeologi. Hun har tilbragt mye tid ute i felt gravende etter gamle kokegroper og kullgroper- funn som kan fortelle oss mye om fortiden.
-Man tenker gjerne at man graver etter gull, men det man stort sett finner er kull. Og kull er gull, for det gjør dateringen enklere, forteller hun.
I tillegg er altså geografi et favorittfag:
-Jeg er veldig glad i geografi, virkelig. Jeg blir glad av å studere kart, finne ut hvordan topografien og vekstforholdene er på et nytt sted og finne infrastruktur og bosettingsmønstre. Man kan risikere å bli så glad i det at man begynner å samle på kart, sier hun og ler litt av seg selv igjen.
-Jeg liker godt å lære meg nye ting og blir lett interessert. Jeg klarer ikke la være å lære. Forhåpentligvis smitter det over elevene. Kan jeg vekke faglig nysgjerrighet hos dem, blir jeg lykkelig.
Slik er jeg som lærer:
- Liker å finne ut av ting.
- Liker å få andre til å bli interessert. Gøy å se at det tennes et lys hos elevene.
- Håper på å kunne gi elevene mestringsfølelse (selv om jeg kan ha en tendens til det jeg kaller å realitetsorientere elevene i starten). Det er veldig stas når elevene oppdager at det er logikk i ting, at det ikke er så vanskelig som de tror.
Lena Berglund: Har landet på HNH
Hun er barn av svenske foreldre, er født i Nord-Trøndelag, har bodd i Kiel for å skrive masteroppgave om hansaen og pendlet til Buenos Aires. Nå gleder Lena seg til å undervise i spansk på HNH.
– Jeg er glad i å lære bort og jeg liker å jobbe med ungdommer. Jeg kunne aldri bare sittet på et kontor. Til det er jeg for rastløs, smiler den nyansatte spansklæreren.
Og det er ingen tvil om at Lena liker å ha luft under vingene. Før hun flyttet i Fredrikstad i ungdomsårene, hadde hun rukket å ha adresse både i Trøndelag, i Møre og Romsdal og i Akershus. I en lang periode pendlet hun dessuten til Argentina, til en liten landsby i Buenos Aires, for å drive med hester. Her møtte hun også ektemannen, som senere ble med til Norge og Trosvik, der de nå bor med sine tre barn.
Lenas morsmål er svensk, mens norsk er språket hun vokste opp med rundt seg. I tillegg snakker hun altså tysk, fransk og spansk. Kunnskapene i sistnevnte språk vil nå komme vg1- og vg2-elevene på HNH til gode.
-Jeg er spent, men gleder meg også veldig til å undervise her, sier Lena, som de siste ukene har hatt en overlappingsperiode i tospann med Vanessa. Det er imidlertid ikke første gang Lena underviser på HNH:
-Jeg vikarierte her tilbake i 2019, og har derfor litt kjennskap til skolen. Nå er det hyggelig å være en del av staben. Det blir fint å sette i gang, sier hun.
Slik er jeg som lærer:
- Opptatt av å skape gode relasjoner til elevene.
- Ønsker å få et godt klassemiljø.
- Glad i å lære bort
