1. mars er det søknadsfrist til videregående opplæring. Tre år på videregående skole. Pensum, innleveringer og karakterjag. Kan vi også få med litt dannelse?
Aldri før har tilbudet om videregående opplæring vært så godt til tiendeklassingene i Fredrikstad. For mange av dem tas et av livets viktigste valg før første mars. Men det er ikke mange 15- til 16-åringer som har pekt ut en helt klar retning for hva slags yrke de kommer til å velge i fremtiden.
Trolig er heller ikke mange av de yrkene dagens tenåringer kan velge blant om noen år, kjent for oss ennå. Det gjør ikke utdanningsvalget særlig mye enklere.
Derfor er det viktig å orientere seg i landskapet.
Et landskap som har blitt mye mer profesjonalisert og mangfoldig de siste årene. Bare i Fredrikstad kan elevene nå velge mellom de offentlige skolene på Frederik II og Glemmen. I tillegg kommer tre private alternativ som alle tilbyr studiespesialisering: Akademiet, Wang og Hans Nielsen Hauge VGS, som jeg selv representerer.
Det gir stort mangfold og gode valgmuligheter.
Jeg tror det er plass til mange retninger og linjer ved videregående skoler uten at det utfordrer prinsippene i enhetsskolen. Det er misforstått at enhetsskolen skal være et slags minste felles multiplum, for hver elev har sine behov og interesser. Da må det være rom for ulike retninger, linjer og spissing.
Målet må være at vi utdanner gode verdensborgere som skal være med på å forme samfunnsutviklingen i årene som kommer. Da må de ha god faglig ballast og et riktig innstilt moralsk kompass. Jeg siterer gjerne Petter Eide som er generalsekretær i Care Norge.
Han sier at de menneskene han ser opp til er de som har en tydelig verdidimensjon i jobben sin, de leverer ikke bare gode resultater. Slike mennesker har en retning på det de gjør.
Så la oss snakke om dannelse.
Selve begrepet «dannelse» oppleves kanskje som utdatert, eller kanskje er det ikke det likevel? Jeg liker ordet og hva det står for, og har ikke funnet et mer moderne synonym som gir alle de samme assosiasjonene. Jeg har troen på å forme et helt menneske.
Dannelse er et begrep som beskriver formingen av menneskets personlighet, oppførsel og moral. På min skole vil jeg at vi ikke bare skal utdanne, men også drive med dannelse. Altså bygge holdninger som unge mennesker blir formet av. Dannelse står ikke på noe pensumliste i videregående opplæring, men det er summen av en rekke ting som påvirker en elev langs veien.
Elever skal oppleve seg verdsatt og inkludert og føle at de er del av en kultur hvor alle spiller hverandre gode.
Et par eksempler: På vår skole er frivillig og samfunnsnyttig arbeid tatt inn som en del av opplæringen. Vi ser at elever har rikt utbytte av å stille opp for eldre på eldrehjem, på kulturarrangement, i menigheter og for barn som har det vanskelig. Dessuten tar vi elevene med på to utenlandsturer underveis hvor vi fokuserer på språk, kultur, samfunn og utvikling i landene vi besøker.
Alt dette er en del av dannelsen.
Vi vil at elevene som uteksamineres fra Hans Nielsen Hauge videregående skole, skal ha et sterkt samfunnsengasjement, være sosialt engasjert og være gode medmennesker. De skal få med seg varige verdier videre i livet.
Med god dannelse, vil de møte studie- og arbeidslivet med integritet, meningsmangfold og klokt forvalterskap.
Enkelte linjer på videregående skoler spesialiserer seg mot en yrkesretning. Det har vi ikke hos oss, men vi ser at mange av våre elever går videre til høyere utdanning. Vårt mål er å gi dem de verktøyene de trenger til å lykkes med utdanningsveien enten det er medisin, jus, lærer eller andre yrker.
Vi som jobber i videregående skoler i dag, er med på å utdanne en ny generasjon arbeidstagere som vil prege et samfunn som har andre verdier enn tidligere. Mange unge som skal ut i arbeidslivet, setter krav om at jobben de har skal gi dem noe mer enn lønn en gang i måneden.
De ønsker seg en grunn til å stå opp hver morgen for å glede seg til å gå på jobb. Det kan være knyttet til virksomhetens påvirkning på en bærekraftig utvikling, samfunnsnytte, trivsel og gode kolleger – altså opplevelsen av å utføre arbeid som betyr noe for alle rundt deg.
Gründeren, innovatøren og predikanten Hans Nielsen Hauge, som har gitt navnet til vår skole, var en av dem som gikk foran og viste vei. Mannen fra Hauge på Rolvsøy var en samfunnsbygger med høy arbeidsmoral som tok ansvar for eget liv.
Han sto opp for egne holdninger og viste styrke og god dannelse selv om han ble presset av myndighetene og fengslet for sitt virke. Det er ikke mange andre nordmenn som har hatt den samme påvirkningen på samfunnsutvikling i nyere tid enn ham.
Ungdom opplever seg presset fra alle kanter i en prestasjonskultur med idealer som det kan være vanskelig å nå opp til for mange. Derfor er det viktig at rådgiverne på kommunens ungdomsskoler er godt informert og orientert i skolelandskapet når de nå gir sine anbefalinger basert på den enkelte elevens behov og forutsetninger.
Utvalget er stort, og det er godt.
Til alle dere tiendeklassinger der ute: Godt valg!
