Korona satte i en effektiv stopper for alt sosialt samvær i nesten halvannet år. Nå håper Johannes Flodin, påtråppende leder for HNHs elevråd, at han kan bidra til å bøte litt på skaden.
Fagpraten går livlig mellom historielærer og elev. Det drøftes, analyseres og sammenlignes. Kamper settes opp mot hverandre og gamle bragder løftes frem i lyset. Det er imidlertid ikke slagene under første- eller andre verdenskrig som er utgangspunktet for samtalen. Like fullt er temaet – etter engasjementet å dømme – ganske viktig: Nemlig slaget mellom Manchester United og Liverpool på Old Trafford sist søndag.
Johannes har et hjerte som banker for Liverpool, er flasket opp med YNWA og “The Reds”. Hos ham finnes det ikke holdninger som “vi” vinner og “de” taper; her står man last og brast i både oppturer og nedturer. Og i overnevnte kamp ble det jo, som kjent, mest av det første, noe som altså ikke kan gå upåaktet hen når man har en lærer som er Manchester United-tilhenger.
– Jeg har alltid holdt med Liverpool. For mitt vedkommende var det en fetter som introduserte meg for laget, forteller Johannes, som har fått med seg én kamp på Anfield. Og flere skal det bli. Han medgir likevel at det ikke bare er solskinnsdager for en Liverpool-supporter:
-Det har vært mange tunge kvelder også, det er ikke bare oppturer, smiler han.
Idrettsgutt
Det er imidlertid ikke bare Premier League som opptar Kråkerøy-gutten. Han er nærmest altetende når det kommer til idrett og bedriver det gjerne selv:
-Jeg begynte tidlig å spille fotball og holdt det gående inntil i fjor. Jeg har også vært trener for et guttelag. I tidlig alder var jeg med i FSK der jeg fikk prøvd meg på ski, orientering og svømming, forteller han.
I det siste har likevel skole tatt mye av fokuset. Dermed har også de sportslige utskeielsene begrenset seg til å se det man kan se på skjermen:
-Jeg har litt Formel 1-dilla. I tillegg har jeg skreket en del på Nortug, spesielt under Falun 2015, sier han smilende, før han legger til, litt mer alvorlig:
-Men det er noe med den garderobekulturen, den følelsen av samhold som man får i en garderobe eller på en fotballbane, som man ikke får andre steder. Den er spesiell, konstaterer han.
For han er sosialt anlagt, Johannes, og dermed er det heller ikke så rart at det er nettopp fokuset på økt samhold og trivsel han tar med seg inn i elevrådsledervervet.
Koronaen tok det sosiale
– En stor del av det sosiale ved å gå på videregående tok koronaen fra oss. Vi har gått glipp av mye. Én ting er at elevene ikke fikk reist på utenlandsturer, men vi har nok også mistet noe av samholdet. All den sosiale distansen man ble pålagt gjorde det vanskelig å bygge et miljø. Nå føler jeg det er viktig å ha fokuset på å dyrke det gode samholdet i klassene på tvers av trinnene, konstaterer han.
Han har dessuten en liten strategi klar når han nå går inn i elevrådslederrollen:
– Jeg tror det er viktig å være klar over elevrådets reelle makt, altså fokusere på hva vi faktisk kan få til. Ofte går man kanskje litt for høyt ut, og dermed strander også forslagene. Jeg tror det kan være lurt å fremme de grunnleggende, litt mindre, tingene slik at vi kan sikre oss at ønskene våre faktisk blir gjennomført, sier Johannes som har stor tro på at elevrådet faktisk kan gjøre en forskjell.
-Jeg har sittet i elevrådet siden vg1, og erfaringen min er at vi blir hørt av ledelsen. Det hjelper mye på motivasjonen. Det er også en del kommunikasjon mellom elever og elevråd og mellom elevrådet og ledelsen, og det er viktig for å få belyst og luftet problemer og utfordringer, sier han og føyer til:
– Det er viktig å understreke at jeg jo ikke er alene om dette. Det er en trygghet å vite at jeg har mange bra folk bak meg i elevrådet; jeg synes vi utgjør et godt team. Dette blir bra, konstaterer han smilende.
