Hvordan bedre folkehelsa i Fredrikstad?

Vg1-elevene tar i bruk næringslivets metoder når temaet sosioøkonomiske forhold skal behandles i HNHs tredje utgave av Design Sprint-uka.

Innovasjon, idémyldring og problemløsing. Kreativiteten står i fokus når elevene i løpet av uke 9 skal komme frem til gode løsninger på komplekse samfunnsmessige utfordringer. Tidligere år har Design Sprint-uka tatt for seg sirkulær økonomi og velferdsteknologi, og i løpet av fem dager har deltakerne rukket å gå fra «problem til prototype”. Utfordringen blir ikke noe mindre krevende denne gang, når elevene skal svare på følgende problemstilling: «Hvordan legge til rette for bedre folkehelse i områder i Fredrikstad med lav levekårsindeks?» Med på laget vil førsteklassingene ha ekspertise utenfra som informerer om temaet og som i tillegg bistår med hjelp og svar på spørsmål underveis. 

Prosjektleder Kristoffer Løset Øpstad gleder seg til å komme i gang med arbeidet. Han har selv utdannelse i Design Sprint- metoden fra AJ & Smart  i Berlin og tror at elevene kan ha god nytte av denne formen for gruppearbeid. Ikke minst ser han at prosjektet kan gi kunnskap og kompetanse man kan ha nytte av senere, både i studer og arbeidsliv. 

Alle får komme til ordet

-Dette en veldig annerledes måte å drive gruppearbeid på. Metoden er designet for å unngå fallgruvene man vanligvis har en tendens til å havne i, som at det er hva lederen sier, eller gruppens mest høylytte, som blir det rådende for gruppa. Her er det i stedet designet spesifikke aktiviteter for å sørge for at alle skal bidra og at alles forslag skal bli hørt. Fokuset er ikke på hvem som sa det, men hva som ble sagt, forklarer Kristoffer, som også er realfagslærer på HNH. 

-Det er dessuten arbeid som blir veldig konkret, for målet er at elevene faktisk skal lage noe i løpet av uken. I tillegg er tidsbruken essensiell; det er mye som må gjøres i løpet av kort tid. På fem skoledager skal de lage et produkt eller en tjeneste, teste det på markedet og få tilbakemeldinger, legger han til. 

Kristoffer understreker at prototypene som skal utarbeides naturligvis ikke vil bli ferdig på denne korte tiden. Det elevene skal teste ut på publikum er dermed en modell som ser ekte ut og som gir et inntrykk av hvordan et ferdig produkt ville fungert.

En reise inn i fremtiden

-Det blir som Jake Knapp, mannen bak Design Sprint, uttrykker det; en måte å reise inn i fremtiden på. Man får tilbakemeldinger på et produkt som ennå ikke er bygd, for slik å kunne avgjøre om det har livets rett eller ei, sier han. 

At nettopp folkehelse er utgangspunktet for prosjektet i år, er ikke tilfeldig. 

– Jeg tror dette er et tema som kan oppleves som relevant for elevene. Her bør det i tillegg være gode muligheter for å få inn gode foredragsholdere og ekstern ekspertise. Og ikke minst er Design Sprint-metodikken designet for å være velegnet til problemstillinger hvor det er stor risiko, enten i form av tid, kompleksitet eller penger og behov for å teste før man bygger produktet eller tjenesten. Når man så starter en Design Sprint er det så viktig at man rammer inn problemstillingen riktig. For snevert fokus og det blir lite rom for kreativ problemløsing, for vidt og man kan ende opp med hva som helst. Erfaring tilsier at denne problemstillingen kan passe godt, konstaterer han. 

Dette er Design Sprint:

  • En Design Sprint er en metode for å validere ideer og å løse store utfordringer. Metoden kan i utgangspunktet brukes på alt. Det eneste du trenger er et team, en utfordring og reelle brukere.
  • Teamet trenger også en “Høvding”, en person som er ansvarlig for å ta de tøffe beslutningene og som er med på å lede sprinten fremover.
  • Metoden består av ulike aktiviteter som søker å forstå, skissere, bestemme, prototype og teste en idé i løpet av en liten uke. Hver enkelt dag har ulike aktiviteter og mål, og til slutt skal man ha utviklet en prototype som er testet med reelle brukere.
  • I en Design Sprint brainstormer man først på egenhånd før man deler tanker med hverandre. Slik får også de som vanligvis ikke er de mest høylytte muligheten til å dele sine ideer og tanker, og hvem vet – kanskje er det nettopp han eller hun som sitter på fantastiske løsninger, men som vanligvis ikke har turt eller hatt muligheten til å fortelle om dem før nå?

Kilde:Visma.no