En guide til oppgaveskriving

Som elev er det sannsynlig at du før eller siden blir i tvil om hvordan du skal skrive en oppgavetekst. Her er en generell veiledning og noen gode tips for å lykkes med skrivinga.

Ved Hans Nielsen Hauge VGS er vi opptatt av at du skal lykkes med dine ambisjoner, enten om det er videre studier eller karriere. For å forberede deg introduserer vi akademisk skriving i en mer lettfattelig form på tvers av fagene dine her på HNH. Bruk det som rammeverk og inspirasjon til oppgavene dine.

Det er mange forventninger til akademiske tekster, og ulike fag vil operere med litt ulike forventninger. Det er likevel mulig å finne noen fellesnevnere som de fleste fag vil kunne enes om:

• Struktur
• Rød tråd
• Problemstilling
• Redegjørelse/forståelse
• Drøfting/argumentasjon
• Pensumbruk
• Språk
• Formkrav

Struktur – Slik kan du bygge opp en oppgave

Akademiske oppgaver må være strukturerte. Det vil si at oppgaven må være bygget opp på en bestemt måte. Strukturen er “skjelettet” som holder de ulike delene av oppgaven sammen, og i riktig forhold til hverandre.

I mange sammenhenger kan det være fornuftig å starte med hoveddelen, deretter ta for seg innledningen og avslutningen. Det enkleste er å dele inn oppgaven i tre deler:

• Innledning: Hva handler oppgaven om? (ca. 10%)
• Hoveddel: Redegjør og drøft tema/problemstilling (ca. 80%)
• Avslutning: Hva betyr det du fant? Se i større sammenheng. (ca. 10%)

Hver av de tre delene kan gjerne bestå av underkapitler, men pass på at teksten ikke blir for oppdelt. Det er vanlig at innledningen og avslutningen heter nettopp det, mens hoveddelen godt kan ha en annen tittel og bestå av flere kapitler. Det er sjelden nødvendig å ha underkapitler i innledningen og avslutningen.

En elegant måte å strukturere teksten på er å bruke kreative virkemidler. Du kan starte med et sitat, bilde, case, eksempel eller fortelling i begynnelsen og slutten. Når dette virkemiddelet vender tilbake i avslutningen, har det fått en ny betydning gjennom innsiktene og erkjennelsen som har oppstått i løpet av skrivearbeidet.

Rød tråd

Vi sier gjerne at en oppgave skal ha en rød tråd. Med det menes at oppgaven har en overordnet fortelling, og at man holder seg til temaet gjennom oppgaven.

Når du går gjennom en oppgave kan du derfor spørre deg om alle underkapitlene bidrar til å svare på problemstillingen i oppgaven. Overskriftene skal si noe om det som kommer, og det er viktig at innholdet i teksten samsvarer med overskriften. Det vil i tillegg være lurt å se at de ulike delene henger sammen – om det er en logikk i måten oppgaven er bygd opp.

Problemstilling

En problemstilling er et spørsmål – noe som man vil finne ut av ved å lete i pensum og i aktuell tilleggslitteratur. En problemstilling er noe som kan diskuteres og besvares, og inneholder spørreord som hva, hvem, hvilke, hvordan, hvorfor, på hvilken måtte eller lignende.

Hvis det ikke kan diskuteres og besvares, er det ikke en problemstilling. Det er viktig å avgrense problemstillingen. Men når du avgrenser så må du begrunne hvorfor du vil fokusere på bestemte deler av problemstillingen. Like viktig som å lage en god problemstilling er det nemlig å svare på problemstillingen i resten av oppgaven.

Redegjørelse / Forståelse

I de fleste eksamensoppgaver får man i oppgave å «gjøre rede for og drøfte» en problemstilling. Det første du må gjøre er å lese oppgaveteksten nøye for å finne ut hvilke begreper og tema som må gjøres rede for. Så må du slå opp i pensum etter definisjoner og forklaringer på begrepene og temaene du skal redegjøre for. Dersom du siterer definisjoner eller liknende er det viktig at du kommer med en selvstendig forklaring i tillegg. Det viktigste i en redegjørelse er at du viser forståelse for tekstene du tar utgangspunkt i og at du klarer å være selvstendig i anvendelsen av pensum.

Drøfting / Argumentasjon

Å drøfte betyr å argumentere. Når man argumenterer så diskuterer man med seg selv. For å klare å diskutere med seg selv må man se en sak fra ulike perspektiver. En drøfting kan for eksempel dreie seg om å finne fordeler og ulemper ved et fenomen. En drøfting kan også dreie seg om at du diskuterer mulige årsakssammenhenger. Hvis det og det skjer, kan det føre til slik eller slik. Men, fordi det sjelden er slik at et fenomen bare skyldes én ting, så passer du på å peke på flere alternative forklaringer.

Når du drøfter/argumenterer i en tekst så gjør du det med utgangspunkt i problemstillingen din. Det er noe du vil finne ut av og komme fram til, men før du konkluderer drøfter du ulike sider av saken. Når du drøfter så forsøker du å nyansere en sak så mye som mulig og du kommer ikke med bastante påstander eller konklusjoner uten at du har god ryggdekning.

Ryggdekningen din finner du først og fremst i pensum. Du kan også finne ryggdekning i annen litteratur som du finner frem til på egen hånd, men da må du forvisse deg om at kvaliteten på litteraturen er god nok.

Pensumbruk

Det er viktig å bruke et bredt utvalg av pensum i en oppgave. Det er ikke alltid det er mulig eller ønskelig å trekke inn absolutt alt pensum, man skal trekke inn det som er relevant.

På en eksamen ønsker du å signalisere til sensor at du har en god oversikt over pensum, og at du kjenner til pensum godt nok til å vite hva som er relevant å trekke inn. Hvis du klarer å bruke et bredt utvalg tekster fra pensum, viser du god helhetsforståelse.
Språk

Akademisk språk bør være klart, entydig, nøkternt og objektivt. Du skal skrive på en måte som gjør det lett å forstå hva du mener. Skriv så enkelt og direkte som mulig. Det er ingen grunn til å bruke kompliserte uttrykksformer og fremmedord, hvis vanlige ord kan brukes i stedet. Tenk deg at flest mulig skal kunne lese oppgaven og forstå det som står der. Hvor mye kan du forutsette at leseren allerede vet, og hvor mye må du forklare og definere?

Formkrav

Formkrav er informasjon om hvordan oppgaven skal se ut, som for eksempel hvor mange ord man kan eller skal skrive, hva slags skrifttype og størrelse man skal ha, hvor stor linjeavstand det skal være, størrelse på marger osv. Dette pleier det å være opplyst om i oppgaveteksten.

Referanseføring er et viktig formkrav. I alle akademiske oppgaver må du henvise til de kildene du bruker i teksten, og lage en litteraturliste til slutt i oppgaven. Det finnes mange måter å føre referanser på, og på Hans Nielsen Hauge VGS bruker vi en referansestil som heter APA.

Hvorfor bruker vi kildehenvisninger? Når man skal sette inn referanser er hensikten at man:

skal gi kred til den som har skrevet det du henter poengene dine fra
ikke plagierer, det vil si stjeler andres poenger uten å si hvem du har hentet det fra
synliggjør overfor sensor at du har lest og har oversikt over pensum

Avslutning

Det finnes mange måter å avslutte en oppgave på. Noen oppgaver krever en konklusjon, mens andre kan greie seg med en oppsummering. Les gjennom innledningen din og grip tak i poeng fra denne. Da får du til en sirkelkomposisjon og en rød tråd i teksten din.

Du kan gjerne reflektere over det du har skrevet i hoveddelen, men unngå å gjenfortelle alt en gang til. Du kan peke på nye problemstillinger som du har kommet over, vise til hvordan andre har belyst temaet i en annen kontekst, vise til andre konklusjoner enn du selv har, ta fatt i ubesvarte spørsmål eller skrive om et fremtidsperspektiv.

Slik kan du bygge opp avsnitt: T-U-R-modellen

Nedenfor følger en enkel “oppskrift” på argumentasjon i et avsnitt. Husk at det å skrive godt, ikke betyr å følge en bestemt oppskrift, men å bruke det som rammeverk for inspirasjon til å forme ditt eget uttrykk.

Tema – Hva handler dette om?

Det første som må klargjøres når du skal argumentere, er hva det handler om, altså temaet. Den første setningen i et avsnitt bør derfor være en “temasetning” som viser hva avsnittet dreier seg om. Temasetningen kan være en påstand, eller den kan lede opp mot en påstnad som du deretter skal utdype og begrunne.

Utdypning – Hvordan og hvorfor?

I en akademisk oppgave forventes det at påstander underbygges og begrunnes. Vi snakker gjerne om evidens. Det kan være empiri (forskningsdata, undersøkelser, fakta og utsagn som kan verifiseres) eller teoretiske begrunnelser. Påstander som ikke er begrunnet, kan heller ikke drøften, men faller under kategorien “synsing). I drøftingen er det nemlig som regel begrunnelsene som diskuteres – er de gode eller dårlige? Finnes det andre mulige forklaringer? For å undersøke dette, kan de være veldig nyttig å vise til eksempler.

Relevans – Hva er dette eksempel på?

Relevansen av et argument blir tydeligst når du bruker eksempler. Gjennom eksempler kan du vise hvordan du forstår temaet i praksis, og du kan få med nyanser som vekkes hos leseres i form av gjenkjennelse og assosiasjoner. Et velvagt eksempel kan dermed spare deg for mye ekstra forklaring. En annen måte å vise relevans på, er ved å trekke slutninger.

Kilder i denne guiden:

Søk & Skriv (2024, 4. januar). Skriving. https://www.sokogskriv.no/skriving/

Kildekompasset (2024, 4. januar). Referansestiler: APA 7th. https://kildekompasset.no/referansestiler/apa-7th/