Fra og med høsten 2022 er fordypningsoppgaven som vi kjenner den, en saga blott. Vi på HNH mener imidlertid at oppgaven forbereder elever til videre studier på en svært god måte. Av den grunn holder vi også godt fast på videregåendes største skriveprosjekt.
Særemne. Særoppgave. Fordypningsoppgave. Kjært barn har mange navn, og siden innføringen av denne skriveoppgaven i 1976, har den vært hatet og elsket av tredjeklassinger over det ganske land. Den har vakt frustrasjon og følelse av maktesløshet, men enda viktigere: den gir mestringsfølelse, gode litterære opplevelser og solid innføring i akademisk skriving. Med innrulleringen av Fagfornyelsen i vg3 fra høsten 2022, er imidlertid kompetansemålet «gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne […]» borte. I prinsippet betyr det at fordypningsoppgaven kan fases ut av norsk videregående skole. Men ikke på HNH. Vi ser verdien av å beholde dette skriveprosjektet – ikke bare av norskfaglige hensyn – men også med tanke på alle andre fag det undervises i på skolen vår.
Dermed vil også neste års vg3-elever få mulighet til å fordype seg i et større skriftlig prosjekt. Forskjellen vil ligge i at vi nå utvider prosjektet fra å kun ta utgangspunkt i norskfaget, til å bli en tverrfaglig oppgave. Et god beslutning, skal vi tro både elever og lærere, som kan fortelle om mange nyttige erfaringer knyttet til dette prosjektet:
En god forberedelse til videre studier
-Arbeidet med fordypningsoppgaven har vært nyttig og lærerikt, slår vg3-eleven Santino fast.
– Det jeg tar med meg videre er lærdommen jeg fikk om tidsbruk og hvordan jeg skulle forholde meg til omfanget på oppgaven. I tillegg til dette syns jeg særemnet har vært en fin indikasjon på hvordan videre studier kommer til å være, altså med mye akademisk skriving og selvstudier, legger han til.
Medelev Johannes er enig:
-Fordypningsoppgaven var nyttig for å forstå hvordan man strukturerer en lengre tekst. I tillegg fikk jeg satt meg grundig inn i kildeføring, noe vi blir fortalt er viktig i videre studier, og som jeg dermed nå har lært en del om hvordan man skal håndtere, konstaterer han og føyer til:
-Jeg forstår ikke helt hvorfor et slikt kompetansemål ikke føres videre i den nye læreplanen. Mange på studiespesialisering skal nok skrive en form for bachelor eller masteroppgave, og da er det utrolig nyttig å ha vært gjennom det med oppfølging på videregående skole, sier han.
Mestringsfølelse og tverrfaglighet
HNH-lærerne Håvard Maurstad og Maria Lersch støtter også helhjertet beslutningen om å la særemnet leve. Håvard, som underviser i politikk- og menneskerettigheter, historie og kristendom, løfter frem de gode erfaringene elevene høster gjennom et slikt prosjekt:
-Akademisk skriving legger til rette for å rydde i tankene og å drøfte fagstoffet, og ikke minst er det en viktig øvelse i å utøve klarspråk. En fordypningsoppgave vil også gi eleven god trening i kildeføring. Samlet blir dermed fordypningsoppgaven en god forberedelse til høyere utdanning, konstaterer han.
Kollega Maria, lærer i psykologi og religion, er av samme oppfatning:
-Jeg husker selv godt da jeg skrev fordypningsoppgaven på videregående. Det var en utholdenhetsprøve, men også en følelse av enorm mestring da den var levert. Oppgaven jeg skrev den gang har dannet grunnlag for alle større oppgaver jeg har skrevet i utdannelsen min siden, sier hun.
Og fortsatt får hun god bruk for erfaringene hun gjorde seg den gang:
-I psykologi lærer elevene seg akademisk skriving. De øver på å være saklige og å drøfte ved hjelp av fagbegreper, modeller og teori. De bruker kilder, lærer å henvise til dem i løpende tekst og å skrive litteraturliste. Slik kunnskap om kildebruk er veldig relevant for høyere studier, konstaterer hun.
