Hva er læring når kunstig intelligens (AI) kan svare for deg? Skoleverket må ta grep for å møte utviklingen, men først og fremst er det lærerne og elevene selv som må sørge for at skolen fortsatt handler om læring og ikke levering.
La meg ta det aller først: Det trusselbildet som mange har tegnet opp denne vinteren, kjenner ikke jeg meg igjen i. Den siste tiden har det blitt et hett politiske tema hvorvidt skolene skal forby kunstig intelligens i skolene, og kunnskapsminister Tonje Brenna har stått skolerett i Stortinget for å svare.
Fortsatt er det en rekke ubesvarte spørsmål, og mange hevder at skolen brått har endret seg dramatisk. Landslaget for norskundervisning mener det er helt vanvittig å slippe denne teknologien ukritisk løs i klasserommet.
Det skal vi selvsagt ikke gjøre. Som rektor på Hans Nielsen Hauge vgs i Fredrikstad er jeg bevisst på utfordringene som den kunstig intelligente samtaletjenesten ChatGPT byr på. Alle nyvinninger er forbundet med farer og utfordringer.
Da bilen tok over for hest og kjerre, måtte vi endre trafikkreglene radikalt fordi vi hadde fått en nyvinning som var livsfarlig. Når det gjelder ChatGPT, ser jeg først og fremst to store utfordringer for skolen slik den er organisert i dag, og jeg ser en etisk, spennende utfordring i hvordan vi ønsker å ta kontroll over utviklingen. I lys av disse må skolen fortsatt støtte elevene å ta grep om egen dannelse.
«Problemet er dersom vi møter og bruker informasjonen uten vurderinger rundt hvor og hvem faktaene blir presentert fra.»
La oss begynne med skolens to store utfordringer.
1. Skolen er til for at elevene skal lære og ikke bare levere.
Det må vi stadig repetere for oss selv. Nå har elevene fått enda en snarvei til skriftlige oppgaver, en kjapp vei til mål. Riktignok dersom de bare går på skolen for å levere. Når elevene ikke trenger å jobbe like hardt for kunnskapen, så mister vi læring underveis. Der du tidligere måtte spørre noen, slå opp i en bok eller finne frem i leksikon, så svarer ChatGPT mer enn gjerne på sekundet. Nylig fikk en elev ved Elvebakken videregående skole i Oslo karakteren fem på en historieoppgave som til stor del var forfattet av ChatGPT. Dette er et tydelig eksempel på bevegelse fra læremester og bokform til chat og kunstig intelligens. Derfor må vi tenke nytt om hvilke metoder som fanger opp og måler elevenes faktiske læring.
2. Skriftlig og muntlig arbeid samt samarbeid er tre hovedområder vi måler i skoleverket.
Med AI som hjelpemiddel blir det nok heretter lagt mindre vekt på det digitale skriftlige sluttproduktet, siden vi ikke kan være sikre på om eleven selv har formulert det som leveres. Utdanningsdirektoratet har allerede endret retningslinjene for skriftlig eksamen og midlertidig fjernet alt av åpent nett som hjelpemiddel på eksamen denne våren. Programmer med kunstig intelligens utfordrer den kontinuerlige vurderingspraksisen i skolen, men istedenfor å forby og nekte, må skolen finne nye måter å veilede og måle elevene. Å gi elever og studenter oppgaver hvor de passivt setter sammen informasjon er lite hensiktsmessig. Vi må fortsatt utfordre elevens evne til å konsumere, tolke, analysere og formidle. Informasjon er ikke kunnskap alene. Det forsto Tale Djuve da hun brukte ChatGPT som hjelpemiddel i en skoleoppgave om norske helter og reflekterte over forslagene hun fikk.
Ved siden av skoleverkets praktiske og formelle utfordringer sett i lys av kunstig intelligens og ChatGPT, så ser jeg også en etisk utfordring som må tas på alvor. Vi kan ikke la posthumanismen, altså tilstanden der mennesket er satt på siden av AI, omfavne oss og definere utviklingen. Mennesket tilfører tankegodset, noe teknologien ikke er i stand til. I hvert fall ikke til nå. Det kalles tross alt for kunstig intelligens.
Derfor er jeg ikke redd for at teknologi vil erstatte oss på anvendelse av kunnskap. Teknologi har ikke egen ideologi og kan ikke utdanne – med vekt på å danne – en elev på samme måte som vi kan. Problemet er dersom vi møter og bruker informasjonen uten vurderinger rundt hvor og hvem faktaene blir presentert fra.
På Hans Nielsen Hauge vgs er vår jobb å gjøre elevene i stand til selvstendig tenking og å ha kritisk tilnærming til kilder. Mange av dem som går ut herfra etter tre år, går videre til studier innen realfag og økonomi. De vil blant annet bli leger, ingeniører, jurister, økonomer og journalister. I de aller fleste slags yrker settes det krav til selvstendig tenking og analyse. Samtidig vil kunstig intelligens også være et betydelig verktøy i yrkesutøvelsen til mange fremover.
I skolen utgjør læreren, eleven og verktøyene (deriblant datamaskinen) en viktig triade. I hvilken grad kunstig intelligens vil påvirke maktforholdet og ansvarsoppgavene mellom disse tre, kan vi bare tenke oss til. For det er tankens kraft vi må appellere til. Vår menneskelige evne til nysgjerrighet og undring er sterk. Samtidig må vi legge vekt på mellommenneskelige relasjoner som et sterkt virkemiddel for læring.
Det tar tid å endre planer og praksis i skolen, og dette arbeidet pågår kontinuerlig. På Hans Nielsen Hauge vgs tar vi med lærerne våre inn i denne virkeligheten og gjør dem i stand til å veilede både seg selv og elevene. Dette arbeidet har vi påbegynt, gjennom fellesmøter og forelesninger om kunstig intelligens her på skolen. Samtidig leter vi sammen etter hensiktsmessige arbeidsmåter, oppgaver og videreutvikler vår vurderingspraksis. Vi ønsker å legge til rette for at lærere og elever tar eierskap til egen utvikling og læring. Tilbakemeldingene har vært positive, men dette er en kontinuerlig prosess.
Vår jobb som pedagoger blir utfordret med kunstig intelligens, og vi har en vei å gå før vi forstår omfanget av hvordan det vil påvirke oss og vårt yrke. Vi nærmer oss nå 1. mars som er fristen for årets tiendeklassinger til å søke opptak til videregående utdanning. Min oppfordring til dere er å velge den skolen du føler best kan ivareta hele deg og din læringsprosess. Det svaret får du ikke hos ChatGPT.
