Santino og Johannes er to av drøyt 60 tredjeklassinger som har skrevet fordypningsoppgaven denne høsten. – Relevant erfaring for videre studier, er guttenes konklusjon når skriveprosjektet nå er ved veis ende.
Med innrulleringen av Fagfornyelsen i vg3 fra neste år av, er også kompetansemålet “gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne […]” en saga blott. I prinsippet betyr det at fordypningsoppgaven, slik vi har lært å kjenne den siden den kom med Læreplanen i videregående skole fra 1976, kan fases ut. Det betyr imidlertid ikke at fordypningsoppgaven forsvinner fra HNH. I tråd med Fagfornyelsen har HNH fokus på både akademisk skriving og på å jobbe på tvers av fag. Dermed vil neste års vg3-elever likevel få mulighet til å fordype seg i en skriftlig oppgave. Forskjellen vil ligge i at man nå utvider prosjektet fra å være kun norskfaglig, til å bli en tverrfaglig oppgave. Et god beslutning, skal vi tro to av våre avgangselever, Santino og Johannes, som begge har kommet vel i havn med oppgaveskrivingen denne høsten. Resultat av dette arbeidet er, ifølge guttene, at de nå kan gå studietiden i møte med mye viktig lærdom i bagasjen. Les mer under om erfaringene de gjorde seg underveis!
Santino, 3B: – Lurt å velge noe man liker
Helt siden juni 2021 har vi som nå går i vg3 skrevet en fordypningsoppgave om et valgfritt tema. Jeg driver med teater på fritiden min, og ville derfor skrive om noe som traff mine interesser. Jeg valgte derfor å skrive om hvordan tre ulike forfattere bruker dramatikk til å kritisere samtiden sin. Jeg valgte å bruke Et dukkehjem, Skam og Osv. Vi begynte som sagt å jobbe med oppgaven allerede før sommerferien. Dette var for at vi skulle få tid til å begynne å lese bøkene våre. Jeg fikk en ganske god start før sommeren, fant tema relativt fort og fant to av bøkene jeg ville lese.
Det jeg har lært mest etter arbeidet med denne oppgaven er at det er lurt å starte tidlig.
Santino
Jeg syns det var viktig å velge et tema som jeg selv syns var spennende. Det gjorde det mye lettere for meg å begynne å skrive og jobbe godt med oppgaven. Når man skriver om noe man syns er kjedelig, blir arbeidet med fordypningsoppgaven en lang og kjedelig periode. Det samme gjelder bøkene man skal lese. Ta tre bøker som du vet du gidder å lese og som du liker. Lesingen er faktisk mye av det tiden din går til, og da er det lurt å ha valgt noe man liker.
Fordypningsoppgaven har vært nyttig og lærerik. Det jeg har lært mest av etter arbeidet med denne oppgaven, er at det er lurt å starte tidlig. Jeg valgte å ikke lese ferdig bøkene mine i sommerferien, noe jeg angret på da vi startet på skolen i august. Jeg lærte at det å ha en plan, og legge opp løpet på hvordan jeg skulle jobbe med oppgaven, er viktig. Det jeg tar med meg videre er lærdommen jeg fikk om tidsbruk og omfanget på oppgaven. I tillegg til dette syns jeg oppgaven har vært en fin indikasjon på hvordan videre studier kommer til å være, altså mye akademisk skriving og selvstudier.
Johannes, 3A: Kildeføringen på plass
Jeg valgte relativt tidlig å skrive om et tema innenfor sakprosa, isteden for å gjøre en analyse av tre ulike skjønnlitterære bøker. Jeg husker at jeg kom opp i tema retorikk på muntlig eksamen i 10. klasse, og er generelt imponert over personer som er flinke til å snakke. Dette ble da et litt lettere valg, og jeg endte med å skulle gjøre et dypdykk i retorikk. Oppgaven min skulle gå ut på å se på virkemidler som noen av tidens beste retorikere brukte når de skulle tale foran en større folkemengde, blant annet Winston Churchill og Martin Luther King Jr.
Når man skal sette seg så grundig inn i et tema, tror jeg det er viktig å ha en viss interesse i det fra før. For min del var det viktig fordi man på et tidspunkt blir lei av stoffet uansett, så derfor er det en fordel å ikke mislike det fra før. Det er ofte i starten og slutten man syns det er moro å skrive. Men det er jo veldig individuelt.
Jeg satte meg et veldig optimistisk mål for når jeg skulle bli ferdig, blant annet at jeg skulle lese bøkene gjennom sommerferien, og at hele oppgaven skulle være klar når høstferien var ferdig. Jeg forstod ikke helt hvor omfattende oppgaven kom til å bli, hvor lang tid ting egentlig tar og at dette kom i tillegg til andre fag.
Når jeg ser tilbake på hvordan jeg jobbet med spesielt fagstoffet jeg leste, er jeg glad for at man ble bedt om å markere alt man kunne tenke seg at kunne komme til bruk i oppgaven. Denne måten å arbeide på var helt ny, men jeg forstod at det ikke hadde vært mulig å bruke bøkene så aktivt hvis jeg ikke hadde gjort ting like systematisk.
Fordypningsoppgaven var nyttig til å forstå hvordan man strukturer en lengre tekst.
Johannes
Selve læringen av å arbeide med en slik oppgave var veldig nyttig. Jeg har sagt at det er uendelig mye man lærer på studiespesialisering som er unødvendig, men fordypningsoppgaven var nyttig for å forstå hvordan man strukturer både en lengre tekst, og selve arbeidsmetoden. I tillegg fikk jeg satt meg grundig inn i kildeføring, noe vi blir fortalt er viktig i videre studier, og som jeg dermed nå har lært en del om hvordan man skal håndtere.
Jeg forstår ikke helt hvorfor et slik kompetansemål ikke føres videre i den nye læreplanen, for dette er vel det videre utdanning går ut på. Mange på studiespesialisering skal nok skrive en form for bachelor eller masteroppgave, og da er det utrolig nyttig å ha vært gjennom det med oppfølging på videregående skole.
