På fredag fikk endelig elevene i vg1 presentere konseptene som de utviklet i Design-Sprint-prosjektet som foregikk i uke 9. Målet for prosjektet var å utvikle et konsept for å bedre livskvaliteten for mennesker med kreft.
Viktig oppdrag
Målet for uka var gitt gjennom et oppdragsbrev fra den eksterne oppdragsgiveren Dignio: “Hvordan kan vi bruke moderne teknologi til å gi personer med kreft et bedre liv?” Altså var det en stor utfordring som ventet elevene, og for å utvikle et konsept, måtte de sette seg inn i flere ulike aspekter knyttet til teknologi, psykisk helse, ernæring, for å nevne noe.
Arbeidsmetoden gjennom hele uka gikk ut på at de skulle jobbe etter en såkalt Design-Sprint-metode. Denne metoden kjennetegnes av at man jobber under stor grad av tidsstyring og tydelige beskrivelser for hva man skal gjøre til enhver tid. (Se mer om Design-Sprint i videoen under.)
hjelp av eksterne samarbeidspartnere
På prosjektets første dag var det flere aktører til stede for å hjelpe elevene i gang. Dignio, Fredrikstad-selskapet som driver med helseteknologi og medisinsk avstandsoppfølging, har vært ekstern oppdragsgiver og bidro også med innledende foredrag. I tillegg fikk elevene et foredrag med sykepleier Marthe Bjerke Westby, som jobber ved kreftavdelingen på Sykehuset Østfold, Kalnes, samt et tredje foredrag ved Maria Dung Cao, førsteamunensis ved Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag. Alle foredragene gav elevene noen faglige innfallsvinkler til å begynne arbeidet med å utvikle et konsept for oppfølging av kreftpasienter.
På den siste dagen av Design-Sprint-uka presenterte elevene sine konsept for en jury bestående av Trine W Johansen fra Dignio, Sille Solberg, Lektor 2-koordinator i Østfold og Einar Belck-Olsen, ansatt ved HNH. Juryen var enig om at elevene hadde levert kreative og gode konsept som kan gjøre hverdagen til kreftpasienter bedre. Vinnerne ble til slutt gruppa som bestod av Nora Helgesen, Johannes Flodin, Nicolai Gabrielsen, Alvilde Fagerli-Wilhelmsen, Herman Larsen, Sofie Wold Dahl og Edvard Motzfeldt, alle elever i 1A.
spennende vinner-produkt
Idéen til vinnergruppa slo an hos juryen, som blant annet trakk fram at idéen var realistisk og mulig å gjennomføre på en god måte i praksis.
– Fortell mer om produktet deres!
– Ja, vi lagde et digitalt system som skulle gjøre det lettere å utveksle informasjon fra medisinske journaler, og da valgte vi å lage både et system og en slags digital brikke som skulle gjøre dette enklere for pasient og helsepersonell, kan en engasjert Johannes fortelle.
– Hvordan kom dere på idéen?
– Når vi intervjuet folk på gata, fant vi fort ut at det var behov for et system som kunne lette kommunikasjon mellom ulike helseinstitusjoner og mellom behandler(e) og pasient, sier Johannes.
– Hvordan gikk dere frem fra å gå fra problem til forslag på produkt?
– Vi startet prosessen med en idémyldring hvor vi la fra oss flere idéer som vi så hadde noen svakheter ved seg. Når vi så kom opp med idéen ved at sykehuset kunne kjenne deg igjen som pasient ved at du scannet deg med en brikke, så landet vi på at denne løsningen var den beste, sier Edvard.
– Hvordan testet dere produktet?
– Vi intervjuet andre elever på skolen. De fortalte oss at produktet vårt var brukervennlig, og at det var enkelt og tilgjengelig for brukene av løsningen, forteller Nora.
– Vi lagde en prototyp, ved hjelp av PowerPoint, som skulle vise oppsettet i systemet vårt. Her kunne de som testet produktet vårt, også lettere forestille seg hvordan det ville bli i praksis, sier Johannes.
– Hva syntes dere om opplegget som dere hadde denne uka?
– Vi fikk mye læring, selv om det skjedde på en helt annen måte enn i en vanlig uke med ordinær timeplan. Vi kunne få være kreative og forsøke å løse et reelt problem, og det var godt å få prøve ut et litt annerledes opplegg for en uke, sier Nicolai.
– Tror dere at produktet som dere lagde, kan føre til et bedre liv for kreftpasienter?
– Dersom det er noe Dignio kan fortsette med i sitt eget arbeid, så håper vi i alle fall det, sier Nicolai. Vi fikk jo noe tilbakemelding på at produktet var gjennomførbart, men det må selvfølgelig utvikles og lages av et selskap som ønsker å bruke penger på det, sier Nora.
Design-sprint-generalen fornøyd med uka!
Naturfagslærer Kristoffer Løset Øpstad var ansvarlig for planleggingen og gjennomføring av prosjektet. Han kunne fortelle mer om uka og om bakgrunnen for valg av Design-Sprint som arbeidsmetode.
– Nå er den aller første Design-Sprint-uka på HNH gjennomført. Hvordan synes du det gikk?
– Alt i alt tror jeg elevene fikk en interessant og annerledes skoleuke hvor man fikk utviklet kreative evner og evnen til å samarbeide med andre. Jeg ser positivt på det elevene har fått til. Det er tydelig at Design-Sprint-metoden la til rette for en forholdsvis gjennomstrukturert prosjektuke hvor elevene fikk klare og detaljerte arbeidsbeskrivelser fra nærmest minutt til minutt. Utgangspunktet for metoden er jo at man skal komme langt på kort tid. Man skal sette seg inn i et problem, for deretter å utvikle en idé og en prototyp eller konsept som skal forsøke å løse utfordringen. Noen grupper bestemte seg tidlig for konsept og har nok hatt “god tid”, mens andre grupper brukte lengre tid på å lande en idé og for å utvikle prototypen sin.
– Hva tror du elevene lærte denne uka?
Lektor2
Nasjonal satsning på realfag som finansieres av Kunnskapsdepartementet og ledes og driftes av Naturfagssenteret ved Universitetet i Oslo.
Prosjektet har følgende mål:
-
stimulerer elevenes interesse og motivasjon for realfag
-
øke elevenes læringsutbytte
-
øke rekrutteringen til realfagene
-
øke læreres kunnskap om og kompetanse i samarbeid med arbeidslivet
Skoleåret 2019-2020 deltar hele 202 samarbeidsskoler.
Kilde: Lektor2.no
– Jeg har inntrykk av at elevene forstod at det ligger mye arbeid bak et produkt, for eksempel en app, og at man trenger ulik type kunnskap for å løse komplekse utfordringer. I tillegg erfarte de nok at man behøver god fagkompetanse for å utvikle et konsept. De fikk trening i å ta til seg informasjonen de fikk gjennom ulike foredrag i starten av uka, inn i sitt eget arbeid, og det er en viktig ferdighet å bygge videre på, også i arbeidslivet, sier Kristoffer.
– Hva tror du har vært krevende for elevene med et slikt prosjekt?
– Metoden har vært utfordrende i den forstand at elevene har jobbet på en ny måte, hvor selve rekkefølgen og tidsbruken på arbeidet har vært styrt gjennom en fastlagt mal. Det å følge planen og stole på at denne fremgangsmåten til slutt vil munne ut i et ferdig produkt, har nok vært krevende for elevene.
– Hvordan kom du på å ta Design-Sprint-metoden i bruk her på skolen?
– Vi har hatt et tverrfaglig prosjekt hvert år, selv om både temaer og organisering har variert fra år til år. Etter at jeg hadde blitt kjent med en mer helhetlig metodikk å planlegge en prosjekt etter (Design-Sprint, jour.anm.), tenkte jeg det kunne være spennende å teste ut dette i skolesammenheng. Erfaringene fra dette prosjektet tar vi med oss videre, men det er helt klart noe som kan være spennende å gjenta, kanskje med et annet tema enn kreft. Uansett tenker jeg det er bra at skolen satser på et tverrfaglig prosjekt, og at man setter av tid og ressurser til et slikt prosjekt hvert år.
