Da elevene dro

I dag er det stille på skolen. Administrasjonen gjør det siste papirarbeidet før sommerferien kan begynne, mens fiskene Hans, Nielsen, Hauge og Jesus trener til neste års misjonsstafett. På lærerværelset rydder et knippe halvtrøtte lærere plassen sin, for å gjøre klart til storrengjøring. HNH er som Fredrikstad stadion etter at siste spiller har forlatt banen; det føles ikke som noe vits i å være her mer. I dette ekkoet etter noe som en gang var, setter Leif ord på det åpenbare; det ingen av oss sier høyt, men som vi alle tenker: ”Skole uten elever har ingen mening!”. Sagt på en annen måte: ”Dere elever gir oss mening”.

Hvorfor gir dere oss mening? Jo, fordi vi hver dag får være sammen med dere, og ikke bare oppleve hva dere presterer, men også hvem dere er. Vi ser den omsorgen dere har for hverandre: ”Jeg så henne i gangen, det så ikke ut som hun hadde det så bra, kanskje du bør gå og sjekke?”. Vi opplever hvordan dere hjelper hverandre: ”Forstår du det ikke? Jeg kan prøve å forklare det for deg!”. Vi hører de morsomme kommentarene i timen, som får oss til å humre i lang tid etterpå. Vi erfarer motet dere viser i vanskelige diskusjoner og blir rørt av mailer, der dere viser oss tillit. Vi er vitner til at dere bestiger fjell, dere i utgangspunktet trodde var for høye.  Vi ser kvaliteter hos dere som er mer enn det faglige, og som umulig kan måles ved hjelp at et vurderingsskjema på en eksamen.

En eksamen måler nemlig kun hva dere presterer i et bestemt fag, på en bestemt dag, i følge noen bestemte lærere. Den måler ikke hvem dere er eller det potensialet dere har. Hadde den målt det, hadde dere alle vært sekserelever. Den biten av dere er imidlertid vi lærere på HNH så heldige å få oppleve. Nettopp derfor gir dere oss mening.

Og hjelpes så tomt det er her uten dere.

God sommer fra oss!

TOM skole