Prosjektuke om marin forsøpling

DSC_0376.jpg

For tredje år på rad arrangerte lærerne i VG1 denne uken tverrfaglig prosjektuke. Årets tema marin forsøpling skulle belyses fra både samfunnsfaglig og naturfaglig perspektiv.

VG1-elevene jobbet med ulike caser som blant annet handlet om verdier i landskapet og plastforbruk. De måtte samle inn data gjennom feltarbeid og annen reserach for å besvare oppgaven. I tillegg til feltarbeid med datainnsamling var alle elevene med på rollespill, foredrag og gruppearbeid. 

Klimaspill som engasjerte

I løpet av prosjektuken fikk vi besøk av «Klimaspillet» - et rollespill laget av studenter ved NMBU. Vindkraft skal bygges ut, men blir det på land eller off-shore, og blir det i øst eller vest? Elevene prøvde seg som ingeniører, politikere, økonomer og journalister og mange fikk nok erfare noen av de dilemmaene som klimapolitikk fører med seg. 

Det var gøy å se at elevene ble så engasjerte, og at de gikk fort inn i rollene. Jeg tror de lærte mye om makt, som var et sentralt tema i spillet, forteller lærer Mina Kiserud som fikk følge spillet. 

 

Feltarbeid over og under vann

Alle elevene var på feltdag på Mærrapanna og en viktig del av programmet var strandryddinbg

Her tok de vannprøver for å analyser PH-verdier og saltinnhold, planktonprøver ble tatt med tilbake til skolen der de ble mikroskopert. 

En annen viktig del av programmet på feltdagen var strandrydding. I samarbeid med Kystlotteriet ble flere strender ryddet. Elevene sorterte og analyserte så plasten som ble funnet. - Veldig mange fikk se med egne øyne hvor mye søppel det var på et sted de egentlig ikke trodde det var søppel, sier geografilærer Sonia Marie Topstad. 

Elevene fikk i oppgave å gjøre en områdeanalyse, og vurdere verdiene i landskapet. Ved å besøke et sted mange har et forhold til, tror jeg flere elever fikk en forståelse av at områder kan ha store verdier som ikke kan måles i kroner og øre, sier Sonia Marie. 

I tillegg til plasten vi fant på land lette vi også etter søppel under vann ved hjelp av undervannsdroner, sier naturfagslærer Kristoffer Øpstad. Havdronen «Blueeye Pioneer» ble brukt av elevene. Dronen styres fra land og kan dykke ned til 160 meters dyp. Dronens kamera filmer i HD, og bildene kan sees live på en iPad av de som står på land og styrer dronen. 

Funnene fra Mærrapanna ble sammenlignet med vannprøver og undervannsfilm fra Glomma.

 

Kreative elever

Samfunnsfaglærer Per Kristian Kaldal er fornøyd med hva elevene har fått til i løpet av uka. - Her er det mange spennende prosjekter, jeg synes alle gruppene har vært originale når de har tenkt på hvordan de skal nå ut. Flere av elevene har laget flotte nettsider, reklamefilmer og kampanjer i sosiale medier. Det er tydelig at de har reflektert rundt hvordan de best når ut til målgruppene.