Biologiforsøk med juletema

Før jul gjennomførte biologiklassen et forsøk hvor de skulle teste sin egen blodtype. For tiden har klassen om genetikk, og derfor passet forsøket godt inn i planen. Kanskje kom også elevene litt ekstra i julestemning av å se på og ha om blod? Det var i alle fall et av målene for biologilærer Elise!


Bakgrunnen for prosjektet

Biologilærer Elise Berggren forteller om hva man kan lære av å et slikt forsøk:

- For tiden har elevene om genetikk i biologi, og for å gjøre dette mer virkelighetsnært og personlig, skulle elevene teste sin egen blodtype. Ut fra dette kan de finne ut hvilke genvarianter de selv har og hvilke genvarianter foreldrene deres har. I tillegg passer det fint å gjøre dette forsøket nå som det nærmer seg jul – julens farge er jo rødt. I tillegg til å finne blodtypen, har også elevene blant annet testet om de kan smake en smaksstoff kalt PTC: noen elever smaker ingenting, mens for andre smaker det kjempevondt. Dette ligger også i genene våre. Elevene har dessuten fått lære om hvorfor det bare er hunnkatter som har spraglete farger i pelsen, hvorfor menn er mer utsatt for å bli født fargeblinde og at for noen kan svette lukte vanilje. Det er mye rart man lærer om i biologi!

Stort læringsutbytte

Jeg tok en prat med elevene Hannah Gjerløw Solem, Hannah Toft Nordrum og Shahana Balakumaran for å høre mer om blodforsøket. De var alle enige om at de lærte mye, men var litt mer usikre på om forsøket hadde gitt dem mer julestemning.

Hannah Toft Nordum (f.v.), Shahana Balakumaran og Hannah Gjerløw Solem.

Hannah Toft Nordum (f.v.), Shahana Balakumaran og Hannah Gjerløw Solem.

Hannah G.S. forteller om hvordan forsøket ble gjort:

- Det første vi gjorde, var å dryppe en dråpe med hvert antiserum (Anti-A, Anti-B og Anti-Rh) adskilt på et objektglass. Så renset vi en av fingrene våre med injeksjonstørk og stakk oss i den rene fingeren med sterile engangsblodansetter. Når vi stakk oss, var det viktig at fingeren var varm slik at blodet skulle komme ut. Derfor var det også noen som holdt hendene under varmt vann en liten stund før stikkingen. Deretter dryppet vi blodet vårt i hvert av antiserumene, blandet med en fyrstikk, og så etter sammenklumpinger i blodet med de forskjellige antiserumene. Ut i fra dette kunne vi se hvilken blodtype vi hadde. 

Fant dere ut noe spennende, Shahana?

- Ja, vi fant blant annet ut hvilken blodtype vi hadde. Flertallet hadde blodtype A og O. Det var også veldig gøy å stikke hverandre i fingeren og se hvor blodet klumpet seg i de ulike antistoffene. Gjennom praktiske forsøk så får man en større forståelse av stoffet vi gjennomgår. Man får sett hvordan teorien vi lærer i praksis. I tillegg er også veldig morsomt og interessant.

Hannah T.N. tror de fleste lærte mye gjennom å gjøre forsøket:

- Formålet med forsøket var å lære hvordan antigener og antistoffer reagerer med hverandre i AB0-systemet og å få en bedre kunnskap og forståelse om hvordan våre egenskaper blir bestemt av alleler i vår genotyp. Det viktigste vi lærte, var nok hvordan vi kan bestemme blodtyper. Alle fikk finne ut hva de selv hadde som blodtype ved å se på hvordan blod klumper seg når det blandes med ulike antistoffer. Etter forsøket satt vi også igjen med en bedre forståelse av forholdet mellom de ulike blodtypene, som hvem som kan gi blod til hvem og hvilken type man mest sannsynlig selv får ut ifra foreldrenes blodtype.

Elise mente det var fint å gjøre dette blodforsøket i forbindelse med jul. På en skala fra 1-10, hvor mye julestemning fikk du av dette forsøket, Hannah (G.S):

- Hehe, jeg vil nok ikke si at jeg fikk så mye «julestemning» av å røre rundt i blod. Men blod er rødt og rødt er jo julefarge. Samtidig er det viktig å vite hvilken blodtype man er i forhold til hvem man kan gi blod til, og julen handler jo mye om å gi. :-) På en skala fra 1-10: 4.

Foto: Elise Berggren og Per-Kristian Kaldal