2Bs "Book of wisdom"

Under skolesamlingen på tirsdag leste norsklærer i 2B, Mette Maria utdrag fra essayer skrevet av elevene i klassen. 

Om utseende

Vi burde heller bry oss om personlighet enn utseende. Vi burde heller vise folk at vi ikke er fine hele tiden. Vi burde heller bry oss om hva vi tenker om oss sjøl. Vi burde heller bygge hverandre opp, enn å bryte hverandre ned. Vi burde heller vise folk at vi ikke er perfekte, og at vi synes det er greit.

Om hvordan vi behandler hverandre

Det er enkelt for samfunnet å miste små ord ut av munnen, små kommentarer, små krenkende, spydige ordvalg. De er kanskje små for dem, men for individet kan et ord bli til tusen bilder inne i hodet ditt, som til sammen kan danne et fryktelig stort bilde. Et bilde som symboliserer failure. Samfunnet er ikke en person. Det er menneskene rundt deg

Om å akseptere hverandre

Hva er det perfekte og optimale samfunnet, spør du kanskje. Er det at alle kjører fine biler og tjener mye? Er det at alle er pene å se på? Nei, for da vil det ikke fungere. Det optimale samfunnet for meg er at alle mennesker aksepteres for den de er, uavhengig av hvordan de ser ut, eller hvor mange ekstra kromosoner de har.
Vi er så opphengt i å være normale at vi glemmer hva det vil si å være menneske. Det er nemlig at vi alle er ulike og har ulike egenskaper.

Om sosiale medier...

Det ene stedet man kan få impulser fra hele verden samtidig, uten å måtte gå utenfor sin egen ytterdør. Det ene stedet som knytter verden tettere sammen, men samtidig skyver alle lengre fra hverandre.
Ofte legger vi bilder ut for å skjule den dårlige selvtilliten, og med et ønske om å være mer lik andre.
I neste generasjon sminker de barna på fødestua, mens mora skroller nedover instagram, mens ho snakker med faren om de gode nyhetene, mens han sitter i et jobbmøte.

Hva gjør vi?

Muligens kan en synliggjøring av det som ikke er perfekt, samt en forsikring om at en er bra nok, reversere noe av problemet. Paradokset er bare at vi trenger å se det uperfekte for selv å tørre å være uperfekte, samtidig som noen må tørre å være uperfekte for at vi skal se det. Må vi bare våge å ta det første skrittet ut av glansbildet?
Søren ta deg samfunnsstandard, jeg vil ikke sitte med deg. Jeg er er fornøyd med meg selv og alle de perfekte feilene mine!