Om prosjektet

 

Gjennom "Havdroneprosjektet" skal HNH-elever ved hjelp av en undervannsdrone utforske forholdene i Glomma og i Ytre Hvaler Nasjonalpark. Undervannsdronen live-streamer i HD-kvalitet fra opptil 150 meters dyp og rett til elevenes mobiltelefoner via WIFI.

Målet med prosjektet er å gi elever kunnskap og engasjement til å bry seg aktivt om natur og miljø. Prosjektet inkluderer både teoriundervisning og praktisk feltarbeid med dronen. 

Siste nytt om prosjektet finner du på disse sidene. 


PLAN

Slik skal prosjektet gjennomføres

TEORETISKE FORBEREDELSER GJENNOM HØSTEN
I løpet av høsten gjøres forberedelser i de ulike fagene og i deres respektive timer. Det fokuseres på fokusområdene nevnt over og da mest teoretisk.

FOREDRAG MED CHRISTINE SPITEN OG YTRE HVALER NASJONALPARK
Når det nærmer seg tid for praksis får vi besøk av Christine Spiten fra Blueye Robotics som hun har vært med å etablere. Hun jobber for å gjøre verden under vann tilgjengelig for flere enn bare forskere og eksperter og mener at de problemene du ikke ser er lettere å glemme. I tillegg kommer vi til å få besøk av Ytre Hvaler nasjonalpark opptil flere ganger i løpet av året. De vil snakke om den marine nasjonalparken, bærekraftig utvikling, marin forsøpling og mere til.. 

PRAKSISDAG #1
Vi vil bruke undervannsdronen til å undersøke marine forhold under vann i Glomma, her vi er til daglig. Relevante undersøkelser er filming under vann og for eksempel undersøkelse/logging av siktforhold, synlig søppel, fisk/dyr, artstbestemming, artstellinger, samt tekniske målinger som pH-måling, vannkvalitetsmålinger, temperaturmåling, osv. Alt kan også knyttes til kartverktøy og geotagging/-logging.

PRAKSISDAG #2
Den andre praksisdagen gjennomføres i Ytre Hvaler nasjonalpark. Fra naturfag vil vi jobbe tilsvarende som og noe utvidet i forhold til første praksisdag med undervannsfilming og visuelle og tekniske registreringer. 

TEORETISK ETTERARBEID
I etterkant av praksisdag #2 vil elevene jobbe med stoffet i de ulike fagene og bearbeide innsamlet data/materiale. Blant annet gjennom kartdata-analyser knyttet til geotaggede data, refleksjon rundt forsøpling, forbruksvaner, politikk knyttet til bærekraft og marine ressurser m.m., ved å se på resultatene fra ulike tekniske analyser og undersøkelser, se på visuelle observasjonsresultater og å jobbe videre med marin biologi, global oppvarming knyttet til havet og (sub-)arktiske havområder, artsmangfold, forsøpling, forbruksvaner, ressursutnyttelse og -forvaltning, bærekraft m.m. 


SISTE NYTT